Det var plutselig hetesjokk...

og sitronmelissen kollapset...

I dag skulle jeg sjekke drivhuset og har vel egentlig latt de kose seg alene i solsteiken litt for lenge. I går ble det ikke tid til å få tatt en runde der nede, og i dag kom jeg inn i en bakerovn på mellom 25-30 varmegrader. Sitronmelissen var tidligere omplantet i en litt for liten beholder. Resten av plantene var ok, men trengte vann. Startet med å krisevanne plantene med Bokashi vann. Nå begynner plantene å vokse slik at disse står tett i tett. Flere trenger å bli omplantet i de nærmeste dagene.

I dag ble pottetomatene omplantet. Agurkurten var også ganske uttørket og ble omplantet. Ser helt klart at selv om man har vannet godt, så trekker ikke den økologiske jorden vannet godt nok opp til røttene. Under omplanting ble det oppdaget at selv med mye vann i bunnen, så var området rundt røttene ennå knusktørt. Forhåpetligvis blir dette bedre når man produserer kompostjord selv. I følge Bokashi systemet skal denne jorden bli veldig næringsrik og ha en god kvalitet som er bedre enn den man normalt får kjøpt i butikken.

I dag var det bare å få åpnet bobleplasten, slik at takluken kunne åpnes for å lufte. Det neste som skjer er vel at man rigger ned belysningen. Nå er det minimalt med behov for å bruke plantebelysning, så lenge vi har slike solrike dager som nå. 

Solen er på tilbaketur...

og varmen stråler inn i drivhuset...

Det er alltid deilig å kjenne varmen fra solstrålene. Det å vite at det nå går mot vår(brå Nordnorsk sommer). Nå er tiden inne for at man kan begynne å sitte utendørs på verandaen. Gjerne med en varm jakke og under et varmt ull pledd. På beina har man ull! Dette fordi det er varmt oppe i sola og kaldt nede ved beina, som ligger i skyggen fra veranda rekkverket. På samme måte er det nå blitt i drivhuset. Det er opp mot 26 varmegrader i øvre del av drivhuset, og ned mot 18-20 grader nederst   (kanskje til og med kaldere). Eneste årsaken til den stabile temperaturen er en varmevifte, som slår seg på når temperaturen faller. 

Det som sees i vårt bittelille drivhus, er at plantene faktisk har det alt for godt. Det er full sommer inne i drivhuset. I verste fall vil plantene ikke oppleve denne høye temperaturen på sommeren.

Bokashi jord og gjødselproduksjon

Inne samles det på mat avfallet i plastbeholdere med tappekran. Den første ladningen med mat avfall er kommet så langt at den nå skal stå i 14-fjorten dager. Etterpå skal den blandes i mold. Da skal den stå nye 3-6 uker før den er blitt til næringsrik jord.

Her er første trinn, 14 dager med oppsamling

 av mat avfall.

" Vi er veldig spente på hvordan resultatet blir. Iallefall var det første gjødsling med Bokashi vann den 22.04. 

Allerede i dag, så det ut til at tomatplantene var blitt grønnere og mer spenstige i bladene.

Imidlertid hadde vi i vår iver i går, vannet litt for godt. Resultatet av vanningen var at plantene måtte settes på avrenning. Hvis ikke kan røttene bli kvalt med å stå i for mye vann. Det er ennå litt vanskelig å vurdere hvor mye plantene tar til seg av vann/ gjødsel. Da er det like greit å la dem få tørke litt, om de skulle få for mye vann.

Nå som Bokashi vannet har overtatt for kjøpe-gjødsel, er det ihvertfall spennende å se på hvordan plantene vokser. I fjor ble det brukt gjødsel som var kjøpt fra Plantasjen. Nå må vi selv vurdere kvaliteten på vår eget gjødselvann, og om vi gir plantene riktig blandingsforhold. Siden produktet er ferskvare, fryses dette ned i isposer for å være sikker på holdbarheten. Dette er en prosess som kommer til å være veldig lærerik i tiden fremover.

Miljøgifter og sprøytemidler

Kan man kontrollere hele produksjonsprosessen, så kan man også si noe om innholdet og forventningen til mengden med miljøgifter og sprøytemidler. På denne måten vil man ved å produsere lokalt, få en bedre og bedre kontroll over miljøgiftene. 

Det som blir tilført i mat avfallet, bestemmer kvaliteten på det som vi senere skal spise når vi dyrker lokalt. Og det vi putter i mat avfallet som skal brukes til jord og gjødselproduksjon, vil bestemme mengden miljøgifter som kommer i jorden lokalt.

Hva som er i den norske maten som vi kjøper, vet vi som forbrukere veldig lite om. Ingen produkter er pr. dags dato merket med ppm, med miljøgifter eller sprøytemidler. Dette er et krav som vi som forbrukere bør stille til nasjonale myndigheter, utsalgssted, grossister og produsenter. Vår helse er helt avhengig av å ha en god og trygg kvalitet på maten!

Med tanke på Earth Day som var i går, er dette en helt aktuell problemstilling som alle bør interessere seg for. Bedre merking vil gi forbrukerne en informert valgmulighet, om hvordan man selv kan ta vare på sin egen helse.

Hastverk er ...

lastverk...

I går var det en god runde med omplanting av nye tomatplanter, storbladet basilikum, brennesle mv.
Tenkte at når man først skulle gjøre litt i drivhuset, så var det godt å kunne ta med seg en DAB radio. Det ble utrolig nok en del knebøy og fylling av potter på gulvet. Gikk etterhvert tom for mold, og min kjære kom ilende til med en ny sekk. Jeg hadde hansker på og kjente nok at denne molden var litt kald. Den hadde riktignok stått inne i garasjen, så den var ikke frossen.

Synlig at plantene ikke liker den kalde molden. 

Fortsatte i rolig tempo. Brukte denne gangen gamle yoghurt beger, halvklipt drikkekartong og noen gamle resirkulerte plastpotter(etter tidligere innkjøp av planter). Det eneste som tok litt tid var å lage nye hull til dreneringen i bunnen. Hadde bare en saks til verktøy og skulle sikkert hatt med en liten tapetkniv.

Etterhvert begynte plantene å sige sammen og ble slappe. Satte disse inn på varmematten inni minidrivhuset. Hvordan status er idag, vil vise seg når man tar en ny økt i drivhuset. Ihvertfall viser det seg at plantene er sensitiv på temperaturendringer(som denne gangen var på rundt 20 grader lavere enn opprinnelig temperatur).

Lærdommen er at neste gang må molden være drivhus temperert, eller at man måler med termostat den faktiske jordtemperaturen. 

Hver planteart har sin egen trivsels temperatur, og å utfordre denne ytterligere vil medføre at man kanskje ødelegger planten? Dette er typisk nybegynnerfeil! Med god musikk i drivhuset, ble nok dette oversett.

Kuldeskader på agurkplanter

Under er ett bilde av agurkplantene og hvordan frostskade viser seg over tid på denne planten. 

Agurkplanter som har vært utsatt for kulde. Synlige skader på bladene.

Plantene ble som sagt tidligere gjenglemt på en varm dag...

Satt ned på det kalde gulvet uten varme fra vifteovnen. Det er fremdeles full vinter i nord, og drivhuset ligger godt innepakket i snø. Det er lett å få store temperaturendringer inne og uten vifteovnen ville det vært umulig å drive frem planter på denne årstiden.

En litt for lang kaffepause...

resulterte i kuldesjokk...skrekk!

Ennå lykkelig uviten om at plantene får et kuldesjokk.

Det var med skrekk at man kom tilbake i drivhuset etter en deilig kaffepause i solveggen. 😱

Hvis man ser på enkelte av plantene, er de utsatt for kulde og har sammenkrøllede blader.

Etter formiddagens arbeidsøkt med å flytte om på planter, samt overmodig demontering av ett plastdrivhus, ble plantene satt på gulvet. Mens kaffepausen varte og rakk, sto agurkplanter helt uskjermet nede på det kalde gulvet. Dagens varme soløkt hadde økt temperaturen til 26 varmegrader inne, og etter at kaffepausen var over sank denne til rundt 20 grader oppe i drivhuset(temperaturen på golvet var mye lavere). I solvarmen ble det helt glemt at det var vifteovnen som holdt kuldebroen borte. I tillegg var jeg overmodig, og tenkte at nå ble det for varmt inni minidrivhusene. Hadde tatt ut plantene for å binde disse opp med trepinner som avstivere. Etter selv å være drivende våt av svette, tok jeg en god pause som resulterte i at agurkplantene virkelig fikk et temperatursjokk.

Det som man ser, er at agurkplantene har trukket all veske ut av bladene og disse har visnet. Selv etter å ha puttet disse plantene trygt tilbake inni minidrivhusene, er nok en del av bladene helt ødelagte. Håper at plantene klarer seg trygt og vil ta seg opp igjen. 

 Uansett er dette en læringsprosess og lærdommen er;

• å gjøre jobben ferdig.
• ikke la vifteovnen stå avskrudd!!!!
• ikke la planter stå rett på golv som kan ha kulderas eller en kuldebro.
• en kaffepause for mye kan gjøre mye ugang ;)

Det spirer og gror...

i det lille drivhuset.

Man tenker ikke så mye over det, men tiden flyr fort av sted. Nå er plantene kommet inn i en vekstfase der man faktisk blir litt usikker på om de stagnerer litt. Da er det godt å ha tatt gode bilder som viser at det ikke er noe i veien med veksten. Det som nå er skummelt, er de store forskjellene mellom gode varme soldager og de sure kalde vinterdagene(nordnorsk vår). Her om dagen fikk jeg det litt travelt med å sende kjæresten i full fart ut for lufte ut varmen. Temperaturen var da nådd 26 varmegrader. Varmen stiger ute og temperaturen øker på soldager. Det vurderes fra dag til dag om vi skal ta av øvre isolasjonslaget i taket. Sannsynligheten for dette ligger i at dette skjer i løpet av 14-fjorten dager, eller i begynnelsen av mai.

Vekst etter 30 dager i drivhuset.

Vi investerte i en varmekabelmatte.

Denne står under nysådde frø, inni et minidrivhus i drivhuset. :) 

Det virker som at denne øker tempoet på spiringen, samt gjør det tryggere for sårbare spirer med å gi et stabilt klima. Spørsmålet som gjenstår å få besvart er om denne varmen kan gjøre plantene svakere for vårt klima, eller om vi får robuste vekster?

Vi har hatt erfaring, uten varme i drivhuset, at veksten stagnerte og så måtte vi starte helt på nytt. Da med en forsinkelse på 4 uker. Problemstillingen som vi møter på her i nord, er den korte sommeren. Drivhuset hjelper litt med å kunne starte tidligere, men det er ikke like sikkert at vi treffer på rett tidsrom for utplanting og om frostrisikoen da er borte. I år har vi prøvd å følge anvisningene på frøpakkene, men det sies at her vi bor så er det 1 mnd senere setting av frø. Selv om vi setter frø 1 mnd. senere, har vi sett at eksempelvis tomatplanter og agurkplanter ikke får avling før september og utover. Da blir litt av hensikten borte, når man har selvsådd salat og må på butikken for å kjøpe agurk og tomater. Håper selvsagt at med bedre erfaring, skal vi klare å være selvforsynt i vår villahage, om så for ett par mnd. i året.

Prøver også å dele ut litt vekster til familien for å få disse til å vokse andre steder. Her igjen har vi også erfaring. Det skal ikke så mange mil sørover før klimaet skifter og det er enklere å dyrke.

Kvaløya kan oppleves som litt fuktig og rått. På gode varme sommerdager får vi oppvarming av sjøen, som igjen kan komme innover land som tåke neste dag. Heldigvis ligger vår tomt i utkanten, og det er ytterst sjeldent av vi ligger inni denne tåka. Uteluften kan føles både klam og kald. Dette gjør at jordsmonnet der man dyrker vekster tar opp en del fukt. I fjor opplevde vi et problem med grønske i plantekassene. I tillegg var det snegler som spiste på salaten. Vi måtte kaste rundt 50 % av avlingen. Både paller og pallekarmer ble fjernet. All mold som ble brukt, ble pakket ned i sekker. Denne molden må brennes før vi tør å bruke denne igjen. Snegler er et økende problem fra år til år. Mistanken om spredning av denne må være i mold, eller bark som er kjøpt. Vi satser på at vi finner en løsning på dette etterhvert. :)

Neste runde

med frø er sådd...

Nå har vi fått kjøpt enda flere varianter med nye frø. Flere av disse trenger opp til 20 varmegrader for å spire. For å få til dette i vårt drivhus, har vi nå ordnet med en liten varmekabelmatte som er termostatstyrt. Litt kluss ennå med å få justert denne til riktig temperatur.

Spireboksen med varmekabelmatte. 

Sannsynligvis må man bare bli flinkere til å lese bruksanvisningen. Vi prøver oss frem med godt mot. :)